En skjermdump av Oslo Solkart, som viser hvilke tak som egner seg for solceller.
Oslo Solkart: Utviklet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (Foto: Skjermdump fra Oslo Solkart)

Solkart – en pekepinn på produksjonen

Et solkart viser deg hvor mye strøm du kan produsere på taket ditt ved hjelp av solceller. Hvor pålitelige er anslagene?

Bilde av Ingunn Mjønerud

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Oppdatert: 19.07.2021
Innhold
  1. Solkart.no
  2. Oslo Solkart
  3. Project Sunroof
  4. Er de til å stole på?
  5. Har en feilmargin

I 2016 lanserte Solcellespesialisten, i samarbeid med NorKart, Norges første solkart – Solkart.no. Den lar deg skrive inn adressen din og få et estimat på hvor mye solinnstråling det vil være på taket ditt, dersom du ønsker å installere et solcelleanlegg.

Siden den gang har flere aktører tatt i bruk Solkart.no, i tillegg til at blant annet Oslo kommune har lansert sin egen ikke-kommersielle tjeneste.

Hvordan fungerer de ulike tjenestene, og hva er forskjellen på dem?

Solkart.no

Solkart.no ble lansert i 2016 og drives av installasjonsselskapet Solcellespesialisten. Det er den meste kjente solkarttjenesten i Norge. Den er landsdekkende, og fikk i løpet av de 15 første månedene over én million tak-oppslag i måneden.

Solkart.no baserer seg på solinnstrålingsdata fra EUs solkartleggingsprogram Photovoltaic Geographical Information System (PVGIS) og en analyse av alle eiendommene i Norge. I tillegg henter de faktisk solinnstrålingsdata fra panelene Solcellespesialisten har montert rundt omkring i Norge.

Les også: Hvordan fungerer solceller i Norge?

Ettersom Solkart.no ble svært populært, inngikk Solcellespesialisten et samarbeid med Otovo. Sistnevnte står nå for produkt, prising og prosjektledere i salgsprosessen for kundene, mens Solcellespesialisten installerer anlegget.

Oslo Solkart

Oslo Solkart ble lansert året etter, i 2017, og er laget av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Kartet baserer seg på solinnstrålingsdata fra Meteorologisk institutt, samt et egenutviklet 3D-kart som tar hensyn til beliggenhet, terreng, vegetasjon og bebyggelse. Det fungerer ganske likt som Solkart.no, og oppdateres hvert 2. til 5. år.

Oslo Solkart er drevet av kommunen, og viser kun data fra Oslo.

Googles Project Sunroof

Google satte i 2015 i gang et prosjekt for å kartlegge jordas potensiale for solenergiproduksjon, og mange forventet at det skulle komme til andre land ganske raskt, inkludert Norge. Project Sunroof er, til manges skuffelse, fortsatt bare tilgjengelig i USA.

Det ble først lansert i Boston, San Francisco og Fresno, og skulle rulle det ut dersom prosjektet ble suksessrikt i startbyene. Ikke ulikt de andre tjenestene, lar Project Sunroof deg søke etter hjemmet ditt i et kart, justere hvor mye du betaler i strøm, se hvor mange panel du trenger, samt sammenligne ulike finansieringsløsninger.

Google bruker naturligvis data fra Google Earth for å analysere taket og de lokale værforholdene, og du mottar en analyse for hvor mye du kan spare ved å installere et solcelleanlegg. Det er uvisst hvor raskt det vil rulles ut til andre land, og det er fortsatt ikke tilgjengelig i alle deler av USA.

Et tre og en sol vises i gjenskinnet fra et solcellepanel
Skyggeforhold: De ulike kartene forholder seg forskjellig til skyggeforhold og lignende.

Er de til å stole på?

Bør du stole mer på Oslo kommune sitt solkart enn den kommersielle aktøren Solkart.no? Solkart.no har tross alt mer å vinne på å overselge solinnstrålingen enn det en kommune har.

Teknisk Ukeblad tok i 2017 stikkprøver av kartene for å sjekke hvor treffsikre de var. Da fant de at beregningene avhenger av sted, og at både Solkart.no og Oslo kommunes kart til tider gjør vurderinger som både er for høye og lave.

Solkart.no har også vært nødt til å gøre noen justering i kartet etter tilbakemeldinger, blant annet om boligene som ofte ligger i skyggen nedenfor Ekebergskrenten i Oslo.

– Vi fikk kjeft fordi vi var for optimistiske og vi har justert ned mellom 10-15 prosent i noen områder, forteller administrerende direktør Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten til Teknisk Ukeblad.

Har en feilmargin

Til Teknisk Ukeblad sier Strømberg at målet deres er å ha en feilmargin på rundt 10 prosent. Det finnes også mange variabler som påvirker beregningen, og som det ikke alltid kan tas høyde for i et kart. Dette kan blant annet være hellingen på taket og virkningsgraden på solcellene.

Les også: Ha betyr virkningsgraden på solcellene?

Bruker du solkartene får du en pekepinn på hva du kan forvente deg, men det er ingen garanti for at det blir slik. Leverandørene selv sier at de gir deg et estimat, og det er nettopp det du bør forholde deg til.

Dermed er det viktig å vite at det lønner seg å få en individuell vurdering av takets potensiale.

Da kommer leverandørene på en fysisk befaring hos deg, og ser hvor mye sol som treffer taket i løpet av dagen. Du vil da få et mer nøyaktig tall enn om du bare bruker et solkart.

Få tilbud på solceller

Be om tilbud på solceller via Solceller.no. Da kan du enkelt sammenligne tilbud fra flere leverandører, og velge den som gir deg ditt foretrukne anlegg til best pris. Du kan også avtale befaring med en eller flere aktører, slik at du ser hva du virkelig kan få ut av taket ditt.

Ja takk, få tilbud på solceller!