Måker flyr over et hus med solcellepanel på taket.

Er solenergi miljøvennlig?

Solceller har en kostnad for miljøet, men gevinsten er større enn belastningen. Lær mer om hvor miljøvennlige solcellepanel er.

Bilde av Ingunn Mjønerud

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Oppdatert: 12.07.2021
Innhold
  1. Lite dokumentasjon
  2. Består av silisium
  3. Renere silisium i Norge
  4. Bedre for miljøet
  5. Gjør Europa mer miljøvennlig
  6. Passer godt med vannkraft

Solceller har mange fordeler. Setter du opp solcellepanel trenger du blant annet ikke å bruke strøm fra strømnettet og du slipper ikke ut klimagasser mens panelene produserer strøm.

Det betyr at vi finner størsteparten av miljøkostnaden forbundet med solcellepanel i produksjonsleddet.

Lite dokumentasjon på solenergi

Historisk sett har det vært vanskelig å oppdrive dokumentasjon på miljøutslippene i produksjonen av solceller. Heldigvis har det i de siste årene dukket opp aktører som vurderer produksjonens miljømessige og sosiale konsekvenser.

Les også: Her er fordelene og ulempene med solceller

Flesteparten av solcellene vi bruker i dag, produseres i Kina, og de kinesiske selskapene gjør det både bra og dårlig i Silicon Valley Toxics Coalition sin undersøkelse fra 2015.

Til tross for at mange snakker ned Kina som produsent, særlig fordi de riktignok bruker mye kullkraft i produksjonen sin, så kommer også noen av de beste leverandørene derfra.

Består av silisium

Solceller består for det meste av silisium. Dette er ikke en mangelvare, og er blant de vanligste grunnstoffene på jorda, kun slått av oksygen. Produksjonen av silisium til solceller står imidlertid for nesten halvparten av klimafotavtrykket til et standard solcellepanel.

For at solcellene skal bli effektive, må silisiumet være så rent som mulig. Denne renseprosessen får biprodukter som må deponeres.

To personer arbeider med et solcellepanel
Produksjonen teller: Det er særlig i produksjonen av silisium at vi finner mange av utslippene til solcellene.

Farlige biprodukter oppstår

Et av disse biproduktene er silisiumtetraklorid. Det er ikke farlig i seg selv, men hvis man ikke kvitter seg med det på en god måte, kan det gi en miljøpåvirkning ved å surne jordsmonnet og produsere skadelig røyk. Heldigvis vet vi hvordan vi resirkulerer tetraklorid slik at vi kan bruke det for å produsere enda flere solcellepaneler.

Les også: Dette må du tenke på før du installerer solceller på taket

I Kina har myndighetene også fått på plass reguleringer som sier at minst 98,5 % av silisiumtretrakloriden som produseres må resirkuleres. I tillegg jobbes det med å finne alternative produksjonsmetoder som ikke skaper silisiumtetraklorid i det hele tatt.

Imidlertid brukes det noen steder i verden stoffer som flussyre, kadmium og tellur i produksjonsprosessen. Det jobbes med å forbedre dette også, men det betyr at det enn så lenge er viktig å resirkulere solcellepanelene når de kastes, slik som all annen elektronikk. I Norge har vi på plass gode systemer for dette.

Renere silisium lages i Norge

I Norge produserer vi også noe av verdens mest miljøvennlige solcellesilisium, godt hjulpet av at vi bruker energi fra vannkraft framfor kull og andre fossile energikilder.

Prosessene som det norske selskapet REC Solar bruker skaper for eksempel bare én tolvtedel av utslippene som forbindes med standardprosessen for produksjon av solcellepanel. Det utgjør 12 kg CO2-ekvivalenter, sammenlignet med 141 kg fra standardprosessen.

Produksjonen optimaliseres fortsatt

Teknologien jobbes stadig med, og i 2021 kunne SINTEF melde at de har «funnet et nytt materiale som kan gjøre produksjonen enda mer bærekraftig».

Denne produksjonen kan bli enda renere ved å bruke et nytt materiale som «består av en blanding av silisium, kalsium og magnesium (Si-Ca-Mg). Dette materialet kan erstatte rent kalsium som i dag brukes til å fjerne urenheter i silisiumet til bruk i solceller,» oppgir SINTEF.

Denne blandingen vil redusere ulempene forbundet med bruken av kalsium og magnesium hver for seg, noe som betyr minsket eksplosjonsfare, mindre energibruk og mindre avfall.

SINTEF's teknologi

Innovasjonen som SINTEF nevner er et samarbeid mellom doktorgradsstipendiat Mengyi Zhu ved Institutt for Materialteknologi ved NTNU, Universitetet i Oslo og den norske produsenten REC Solar Norway.

Arbeidet er utført ved det nasjonale senteret FME-Susoltech (The Norwegian Research Center for Sustainable Solar Cell Technology).

Solceller er bedre for miljøet enn mye annet

Velger du solceller produsert i Norge eller andre land som har mye fornybar energi, er disse dermed mer bærekraftige enn de solcellene som lages i Kina.

Selv om omtrent 70 % av solcellepanelene som produseres i dag lages av kinesiske produsenter, som både har kullkraft og bruker standardprosessen, har alltid strøm fra solkraft et mye lavere fotavtrykk enn det strøm fra for eksempel kullkraft vil ha.

Solceller er derfor et godt valg for miljøet, uansett hvordan du vrir og vender på det.

Det er fordi solceller drives av den fornybare energikilden solkraft, varer lenge og krever minimalt med vedlikehold. I tillegg slipper de ikke ut noen CO2-ekvivalenter når de produserer strøm.

Solceller gjør Europa mer miljøvennlig

Ifølge Framtiden i våre hender vil et solcellepanel på en vanlig norsk enebolig, som skaper cirka 4000 kWh per år, gi et redusert utslipp på 0,128 CO2-ekvivalenter. Det er like mye utslipp som om du skulle kjørt 2500 kilometer med en bensinbil.

Selv om vi i Norge allerede benytter vannkraft, betyr ikke det at solcelleproduksjonen ikke har en nytteverdi. Vi er koblet sammen med Europa gjennom det europeiske kraftmarkedet, og både eksporterer og importerer strøm til og fra Europa.

Så lenge Europa fremdeles bruker kull og gasskraft, vil vår produksjon av strøm via solceller bidra til en grønnere europeisk kraftmiks. Det er altså et miljøvennlig valg.

Solceller og dyreliv

Er du redd for at solcellene skal «steke» fuglene? Da har du kanskje lest artikler som «Solkraftverk steker fugler i luften» fra DN.

Det som er verdt å merke seg her er at dette er snakk om termiske solkraftverk, IKKE vanlige solcellepanel.

Termiske solkraftverk fungerer annerledes enn solcellepanel. I et slikt solkraftverk plasseres hundretusenvis av speil i vinkel slik at de alle leder solstrålene mot et oppsamlingstårn med f.eks. vann.

I tårnet blir det svært høye temperaturer, opptil 550 varmegrader. Fugler kan fly inn i lysstrålene fra speilene, og ta fyr i lufta. Dette skjer ikke med solceller, da de verken er speil eller leder lysstråler mot et felles punkt. Faktisk skaper jo solceller energi ved å absorbere sollyset.

Vis mer

Passer godt med vannkraft

Ikke minst er det også slik at vi for tiden erstatter fossile energikilder med elektrisitet. Et godt eksempel er utskiftingen av bensin- og dieselmotorer med elektriske motorer. Dette gjør at vi bruker mindre fossil kraft, men det krever enda mer strøm.

Dessuten gir ikke solceller like store inngrep i naturen som vannkraft og vindkraft, og det gir ingen lokal luftforurensing, støy eller fare for lokalt plante- og dyreliv.

Kombinerer vi vannkraft og solceller får vi ikke minst en god og balansert kraftforsyning, der vi kan spare på vannkraften når det er mye sol og bruke den når sola forsvinner.

Kilder
Vis mer

Sammenlign tilbud på solceller

Ønsker du å kjøpe solceller? Ber du om tilbud via Solceller.no, får du svar fra flere ulike leverandører. Still ev. spørsmål du har om solcellenes miljøavtrykk i kommentarfeltet, og sammenlign både pris og andre faktorer når du mottar tilbudene fra de ulike leverandørene.

Ja takk, sammenlign tilbud på solceller!