Sterk sol skinner på dusinvis av frittstående solcellepanel på en grønn åsside.
Solenergi i vekst: Storskalaanlegg av solcellemoduler kan produsere enorme mengder strøm på en bærekraftig måte.

Hvordan kan vi utnytte solenergi?

Solenergi er lys og varme fra sola som vi kan og bør utnytte. Faktisk er den totale mengden solenergi som treffer jordens overflate årlig langt større enn hele verdens totale forbruk.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Oppdatert: 27.08.2021
Innhold
  1. Direkte og indirekte utnytting
  2. Solenergi + solceller = solkraft
  3. Solcelleteknologier
  4. Solenergi i fremtiden

Solenergi er opphavet til et flertall av jordens energikilder. Lys og varme fra sola varmer opp atmosfæren og havet, som videre skaper bølgekraft, vindkraft, havstrømmer og nedbør. Sola er dermed indirekte med på å danne store deler av naturens krefter som vi kan bruke til å skape nyttbar energi. Solas varme og lys kan vi også bruke til å skape ny energi, og vi kan skille mellom direkte og indirekte utnyttelse av solenergi.

Direkte og indirekte utnytting

Stadig flere aktører har fattet interesse for å utnytte solenergi mer direkte. Solinnstråling kan fanges og omdannes til varme gjennom solfangere eller gjøres om til elektrisitet gjennom solceller.

Solfangeren omgjør solenergi til termisk energi som kan lagres eller brukes til direkte oppvarming i bygg. Fangerne plasseres typisk på bygningstak og -fasader og varmer opp vannet i et vannbårent system som videre kan brukes til tappevann og til oppvarming av rom. Teknologien har blant annet den fordelen at når anlegget er ferdig montert, er det så å si vedlikeholdsfritt.

Les også: Hva er en solfanger?

En solcellemodul og en solfanger står side om side på hvit bakgrunn
Likt utseende: En solfanger og et solcellepanel kan se nokså like ut på avstand. Her ser du en solcellemodul til venstre og en vakuumfanger til høyre.

Selve fangeren kan ligne et solcellepanel eller en slags seriekobling av lange rør. Anlegget består typisk av fangere koblet til rørsystem, lagertank og styringssystem. Det er også vanlig å kombinere varme fra solfangere med andre energisystem i perioder hvor solinnstrålingen er lav.

Solinnstråling kan også utnyttes indirekte gjennom å la sola skinne gjennom vinduer og varme opp innendørs, slik som i et drivhus. Strategisk bygningskonstruksjon og plassering, samt store vinduer og fasader av glass, vil være med på å tilrettelegge for god passiv utnyttelse av solenergi.

Les også: Hva er forskjellen på en solcelle og en solfanger?

Solenergi + solceller = solkraft

I tillegg til å danne varme, kan solenergi også danne strøm gjennom solcelleteknologi. En solcelle er en halvlederdiode som gjør lys om til elektrisk strøm gjennom det som kalles en fotoelektrisk prosess. Prosessen beskriver når elektroner sendes ut fra solcellen som blir belyst. Cellene er som oftest laget av silisium som absorberer sollyset og genererer en elektrisk ladning. Elektronene som frigjøres, tvinges i en bestemt retning i en ledning og danner dermed strøm.

Illustrasjon av de ulike lagene en solcelle består av.
Solcellens oppbygging: En solcelle består av flere lag som både absorberer og beskytter.

Solcelleteknologier

Når mange solceller seriekobles blir spenningen som leveres større. Det er det som gjøres i et solcellepanel, også kalt en solcellemodul. Panelene er også satt sammen av glass og laminat slik at solcellene blir mer robust og holder seg over tid.

Utviklingen innen solcelleteknologi er i sterk vekst verden over og på god vei mot å kunne konkurrere med elektrisk strøm kjøpt over strømnett, også i Norge. Kostnader for solcelleanlegg og montering vil likevel ligge mellom 40 000 og 150 000, så det er vanlig å si at det tar mellom 10–15 år før et solcelleanlegg har finansiert seg selv.

Les også: Hva koster solcellepanel?

Fra 1990 til 2016 har global produksjon av solkraft hatt en årlig vekst på over 35 prosent, og er i dag den energiformen med størst årlig vekst i hele verden. Storskalaproduksjonen øker og flere offentlige nybygg i Norge kommer med solfangere eller solcelleteknologi som en del av byggets energiforsyning.

For mannen i gata er det likevel mindre solcelleanlegg som vil være mest aktuelt. Anleggene kommer i ulike størrelser, med ønsket antall panel og med ulik effekt. Panelene installeres etter best solforhold, gjerne på tak og vegger. Slik kan et helt borettslag strømforsynes, eller kun enkelte apparater. Solcellepanel på båt, bobil og fritidsbolig blir stadig mer populært.

Dersom man ikke liker synet av solcellepanel på taket, kan solcelletakstein eller integrerte panel være et alternativ. Frittstående panel bortenfor boligen din kan også være aktuelt.

Les også: Alt du må vite om solcellepanel.

Solenergi i fremtiden

Solcellefakta

Visste du dette om solcellepanel?

  • Flere leverandører tilbyr deg å både selge og kjøpe solkraft i perioder hvor panelene dine produserer mye eller lite strøm.
  • Solcellepanel kan både integreres i nye tak og installeres over gamle tak, og kan fungere like godt på gamle som nye bygg.
  • Flere kommuner tilbyr tilskuddsordninger for tilrettelegging av solcellepanel for privatpersoner, borettslag og sameier.
  • Enova tilbyr statlig tilskudd til solfangere, men ikke til solcellepanel.
  • Boligbyggelaget OBOS tilbyr støtte til strømproduksjon via solenergi.

Sola er en gratis og fornybar energikilde som ikke går tom, og er dermed en klimavennlig måte å produsere energi på. Strøm fra solkraft vil alltid ha et lavere fotavtrykk enn strøm fra eksempelvis kullkraft.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har en visjon om at rundt 27 prosent av all global energiproduksjon vil dekkes av solenergi i 2050.

Les også: Hvor miljøvennlig er solenergi?