For Julie var solcellepanel på taket et soleklart valg
Tre nordmenn som har skaffet seg solceller forteller om hvorfor de valgte å investere i den nye teknologien.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Publisert: 28.07.2021 | Oppdatert: 14.11.2023Solcelleindustrien vokser verden over, også i Norge. Flere og flere nordmenn går også til anskaffelse av solcelleteknologi til privat bruk, både til hus, hytte, båt og bobil. Kan solceller være noe for alle og enhver?
1. Takpanel og naboblest i Valdres
Julie Forchhammer har hatt takmonterte solcellepanel på sin private bolig i snart to år. Hun bor i en sørvendt enebolig i Valdres med gode solforhold, og var lenge nysgjerrig på hvordan solcelleteknologi fungerte.
Som klimakonsulent med eget firma, har noe av hovedmotivasjonen bak anskaffelsen vært å være en pådriver for å tenke på energi på en ordentlig måte, beskriver Forchhammer.
Rådførte seg med Otovo
Uten altfor mye bakgrunnskunnskap om det tekniske kontaktet hun Otovo for konsultasjon, som tilbyr full installasjon gjennom lokale selskap. Otovo ga veldig god kundebehandling og nødvendig service for «et lite praktisk anlagt menneske», beskriver Forchhammer.
– Otovo har et lokalt selskap som installerte, og jeg føler jeg har tjent det inn igjen fra dag en!
Anlegget i Valdres består av 28 panel og ga en total strømproduksjon på 7500 kWh det første året. Det er 1000 kWh mer enn hva Otovo estimerte.
Overskuddsstrømmen leveres til Midt Energi som betaler per kWh opp til 8000 kroner. Fra mars hvert år går strømregningen derfor i pluss, og 8 av 12 måneder betaler Forchhammer kun nettleie og faste utgifter. Hun har også fått statlig støtte til solceller fra Enova.
Les også: Få Enova-støtte til solceller
Er prisen det viktigste?
Interessen blant venner og bekjente har vært stor, og etter ett års erfaring med takpanelene publiserte Forchhammer et Instagram-innlegg for å fortelle om sin opplevelse.
Det som har overrasket Forchhammer mest er hvor opptatt folk er av tiden det tar å nedbetale solcellene.
Takmonterte solcellepanel kan koste mellom 40 000 og 150 000 kroner, alt etter type, plassering og hvorvidt du installerer selv. Det er vanlig å si at det tar mellom 10 og 15 år før et anlegg er selvfinansiert. Inflasjonsjustering og uvisshet rundt fremtidige strømkostnader gjør likevel at det er vanskelig å si noe sikkert om besparing i årene som kommer.
Les også: Hvor mye koster solcellepanel?
For Forchhammer har det likevel aldri handlet om å spare penger. Satsingen på solceller har hun sett på som en investering i egen bolig, som har ført til at hun samtidig har lært om eget forbruk og hvordan det norske strømmarkedet fungerer.
Om jeg pusser opp badet, er det ingen som kommer til å spørre hvor lang tid det tar å spare inn summen igjen.
Forchhammer beskriver synet av solceller som et vitne om en tid som ikke lenger er fossil. Hun er opprinnelig fra Danmark og ser store forskjeller mellom norsk energiforbruk preget av komfort, sammenlignet med strømsparing som grunnleggende verdi fra dansk oppvekst.
En inspirasjon for nabolaget
Klimakonsulenten har også sett ringvirkninger i nabolaget etter egen overgang til solenergi, og ser at det tydelig inspirerer andre. Mange er interesserte i å vite mer og går til naboen for å få tips. Flere har også installert solceller på egne boliger.
Solcelleteknologi kan være for alle, ikke bare spesielt interesserte, mener Forchhammer.
Grønn strømproduksjon med god samvittighet
For Forchhammer er det likevel overgangen til et mer grønt og bærekraftig energiforbruk som har veid tyngst.
I en tid hvor omstilling av energiproduksjon er avgjørende for klodens fremtid så føles det godt å kunne bidra med selvlaget strøm. Den følelsen er det vanskelig å prissette.
2. Gratis elbilstrøm
Selv om solinnstrålingen i Norge er størst på Sør- og Østlandet, skinner sola også i Trøndelag. Landbruksvikar Rune Wik bor i en enebolig på Jøa i Namsos, og integrerte i 2017 hele 54 solcellepanel i taket på garasjen sin.
– Tanken var å montere solfangere, men prisen var litt høy og det var for langt mellom huset og garasjen til å utnytte varmen i boligen, forteller han.
Med nybygd garasje og takflate mot sør, så Wik muligheten til å bygge tak bestående av solcellemoduler.
– Jeg snakket med en kjenning som fortalte om et pilotprosjekt med en ferdig pakke, klar for installasjon.
Wik har i ettertid vært i kontakt med et byggefirma som sa det hadde kostet like mye å bygge «vanlig» tak.
Les også: Dette bør du vite om solfangere
Ikke alltid optimale solforhold
Til tross for at trønderen er fornøyd med investeringen, er det ikke alltid det produseres like mye strøm.
– Det kunne vært mer enn det som ble forespeilet, og jeg merker det godt når det ikke er sol.
Det ble estimert at anlegget kom til å produsere 18 000 kWh/år, men produksjonen har ligget stabilt på 11 000 kWh/år. Strømmen som produseres brukes til elbillading eller selges videre, men Wik opplever det som mest økonomisk å bruke opp strømmen selv.
Fikk først avslag på Enova-støtte
I likhet med et flertall som går til anskaffelse av solcelleanlegg, søkte også Wik om støtte til egen solkraftproduksjon.
Jeg fikk avslag den første gangen fordi jeg fikk en samlefaktura og den godtok de ikke.
Ved å dele fakturaen fikk landbruksvikaren likevel full støtte, en støtte som i dag kan ligge på opptil 32 500 kroner som privatperson.
– Solceller kan være for alle
I utgangspunktet var det likevel ikke økonomien som lå til grunn for investeringen, men et ønske om å være bærekraftig. Wik synes det formidles et noe dystert syn på verden i media, og opplever overgangen til selvforsyning av strøm som et steg i riktig retning.
– Jeg tenker det er viktig å gjøre noe med det. Du gjør iallfall ikke noe galt i å produsere strøm selv og holde forbruket ditt nede heller!
Wik bekrefter at solceller kan være for alle og legger til at en verken trenger å installere selv eller vedlikeholde i særlig grad.
– Alt er automatisk. Jeg tenker ikke på det i det hele tatt.
3. Ingen miljøkriger
For Rune Lund bosatt på Eiksmarka i Bærum, er det viktig å være et forbilde for sine fire barn. Han anser seg ikke som noen miljøforkjemper, men synes det er gøy å kunne bidra.
– Man ser at ting skjer med planeten vår, og her er det noe jeg kan bidra med på en fryktelig enkel måte.
Lund jobber som selger og monterte 12 solcellepanel på taket for fire år siden. Det var så mange det var plass til. Han håper å kunne gjøre barna oppmerksomme og engasjere de til å ta bærekraftige valg i fremtiden.
Svarte panel for diskresjon
Med 30 års erfaring med solcellepanel på hytta og nøkkelferdig løsning fra Otovo, ble valget enkelt. Familiefaren var interessert i at panelene skulle vises så lite som mulig og valgte sorte panel som gikk i ett med taket.
Lund er utdannet økonom og regnet på at anlegget under optimale forhold har betalt seg selv på 13 år, og at han betaler 13 prosent av husets strømforbruk selv.
Det er ikke vanvittige mengder, men det var det enkleste jeg kunne bidra med.
Motivasjonen bak installasjonen skyldes også interesse for selve teknologien. Han legger til at solcelleteknologien er stabil, mens strømprisene går opp og ned.
– Jeg er glad i teknologi, og synes det var veldig morsomt å få med app.
Lund understreker at han er mer økonom enn miljøkriger, men forteller at han gjerne kunne kjøpt et dobbelt så stort anlegg om han hadde visst hvor bra det fungerer.
– Det har fungert 100 prosent fra dag én.
– Er det noe som ikke har fungert like bra?
– Taket er ikke bratt nok, så når det kommer snø så legger det seg snø, men det ramler av panelet om det kommer en mildværsdag.
Nye anlegg i nabolaget
Også i Bærum har solenergi-entusiasmen fått ringvirkninger.
Lund var den første på Eiksmarka som gikk til anskaffelse av solcellepanel, og forteller at det har vært mange samtaler med nysgjerrige naboer utenfor huset. Han observerer at det til og med har kommet 4–5 nye anlegg i nabolaget.